Det er noko særs tilfredsstillande og nesten berusande i det å seia noko på eit nytt framandspråk og bli forstått. Denne gongen italiensk. OK, kanskje un' mezzolitro di Bardolino hjelpte òg, men likevel: Eg sa noko, og nokon forstod. Dialogen var:
- Hai un' apertura per cena oggi?
- Si, dal sei.
- Dal sei?
- Si, dal sei.
- Grazie.

Det er ikkje mykje, men det er noko!